Maurtua 1/2018

Maurtua 1/2018

MAURTUA Påskeutgave 1/2018

Et medlemsblad fra Foreningen rastløse bein. En forening for alle som er berørt av rastløse bein

Foreningens ansikt i 10 år s.4

Kjære medlem

 Br it t Bernt sen

- en forening for alle som berøres av rastløse bein

Da er tiden inn for en ny utgave av Maurtua, og påsken og Landskonferansen står for dør. Håper du har meldt deg på Landskonferansen. For første gang skal jeg holde foredraget på det åpne informasjonsmøtet. Nevrolog Einar Kinge mener jeg kan holde foredrag siden jeg har lidelsen og dermed vet hvor skoen trykker. Jeg har, som dere kanskje har fått med dere, reist rundt og holdt flere foredrag på seniorsentere og også på noen sanitetsforeninger. Denne Maurtua er det siste jeg kommer til å forfatte. Jeg har også bestemt meg for å trekke meg som styreleder i Foreningen Rastløse Bein. Jeg har holdt på i 10 år og syns det er på tide å slippe til nye koster. Dere må love meg at dere tar vel imot den nye styrelederen.

1/2018

REDAKSJONEN Britt Berntsen og Erling E. Guldbrandsen DESIGN OG LAYOUT Orgservice AS, Tomy Hoang FORSIDEBILDE Britt Berntsen (2013), foto av Tomy Hoang KONTAKTTELEFON  902 64 595 Mandag og onsdag fra kl. 18.00 til 20.00 [email protected] TELEFON SEKRETARIAT  22 20 03 90 Mandag og fredag fra kl. 09.00 til 16.00 ADRESSE Foreningen rastløse bein  Thomles gate 4, 0270 Oslo 

ORGNUMMER 889 575 182 BANKGIRO 5081 07 33540 GAVEKONTO 1503 35 19521

NETTSIDE www.rastlos.org E-POST  [email protected]



FACEBOOK  facebookgruppe

Innhold i denne utgaven

04 Foreningens ansikt i 10 år Intervju med Britt Berntsen

26 Selvtest - spørreskjema for Restless legs (RLS) 13 Restless legs assosieres med aksial spondyloartritt 18 Hva er Restless legs (RLS)?

14 Mitt navn er Restless legs Healthunlocked.com 21 Restless legs hos barn Av Kristina Tedroff 32 Sifrol 0,18 mg tabletter eller Adartrel

16 Ti feil vi fortsatt gjør når vi skal sove

24 Rødbeter og dopamin

30 RLS og graviditet

36 Informasjon

MAURTUA 1/2018

Foreningens ansikt i 10 år

 Er ling E. Guldbrandsen

 Pr ivat

H un smiler til meg over kafébordet. Det samme vennlige, rause smilet som jeg husker fra den første landssamlingen jeg opplevde i Foreningen Rastløse Bein. Det var for sju år siden, på Klækken Hotell uten- for Oslo. Britt Berntsen ledet lands- samlingen. Hun hadde en væremåte som inkluderte alle. Det varme smilet som gjorde at jeg følte meg velkom- men, følte meg forstått. I likhet med hundrevis av andre som hadde gått alene med denne merkelige sykdom- men i mange år, og endelig fikk treffe likesinnede. – Dette er noe av det aller viktigste med disse landssamlingene våre, sier Britt og tar en slurk av kaffekruset. – Å få treffe andre som har den samme lidelsen.

Britt Berntsen har vært med på å byg- ge opp Foreningen Rastløse Bein i Norge. Hun har ledet foreningen i ti år. Hun har reist rundt, stått på stand på kjøpesentre, holdt foredrag på se- niorsentre, på Rikshospitalet, på Sa- niteten, tatt imot telefonsamtaler på kveldstid, snakket med mennesker. Dette liker hun, dette kan hun: Å få kontakt med mennesker og gi dem støtte og informasjon om sykdommen RLS. Dette brenner hun for. – Jeg er ikke lege, og jeg later ikke som jeg er det heller. Jeg skriver ikke ut medisin. Vi er veldig nøye på dette i foreningen, på kontakttelefonen og på Facebook-chatten vår. Det er bare lege og nevrolog som stiller diagnose og foreskriver medisinering. Men det vi kan bidra med, er at pasienter kan få snakke med noen som vet hva dette er, fordi vi har rastløse bein selv.

4

MAURTUA 1/2018

 Stand på Vestby kjøpesenter.

5

MAURTUA 1/2018

Britt Berntsen er en fargerik person. En ekte Oslojente, fra Grünerløkka og Manglerud, men med røtter i Gud- brandsdalen. Hun har opptrådt på God Morgen Norge på TV2, lagd to filmer om rastløse bein, vist på Re- klamefrie dager og på VG-TV, hun har hatt oppslag i Familien, og nå senest i 2018 var hun på forsiden av VG og fikk tre hele sider inni avisen, om den- ne sykdommen som rammer opptil 500.000 mennesker i Norge, men som altfor få har hørt om. – Legene mangler informasjon. Ikke alle, men altfor mange. Da stiller de ikke riktig diagnose, og gir ikke rett me- disin. Folk får sovepiller, eller anti-de- pressiva som kan virke helt motsatt og gjøre RLS-en verre. Det er veldig mange som ikke får den hjelpen de trenger.

Er det 500.000 som lider av RLS i Norge? – Ja, rundt ti prosent av befolkningen. Rundt en tredjedel av disse har såpass sterk RLS at de trenger medisinsk hjelp. Det blir mer enn 100.000 mennesker i Norge! Og vi har bare nådd ut til litt over ett tusen! Det henger ikke på greip! I ti år har hun ledet Foreningen Rast- løse Bein, ledet styremøter, arbeids- utvalg, årsmøter, landskonferanser og åpne informasjonsmøter og hatt ansvar for driften av foreningen. Hun har administrert foreningens nettsi- de og Facebook-side, og har besvart kontakttelefonen to kvelder i uka, der mennesker kan ringe inn og spørre om råd. – Ofte i dyp fortvilelse, sier Britt til meg over kafébordet. Øynene gløder. Nærmest alene har hun skrevet med- lemsbladet Maurtua, vært ansvarlig redaktør, fylt to numre i året, tidlige- re tre numre i året, med aktuelt stoff, informasjon og forskning og kryssord og hyggestoff om hverandre, til jul, påske og sommeren gjennom ti år. Passet på at innholdet er kvalitets- sikret. Hun har redigert brosjyrer og

"Det er veldig mange som ikke får den hjelpen de trenger."

6

MAURTUA 1/2018

informasjonsmateriell, fått det tryk- ket opp og delt ut på den internasjo- nale RLS-dagen, 23. september hvert år. Det har vært ti innholdsrike år. Nå synes hun det kan være nok. At andre kan få overta en stund. – Denne foreningen er liksom barnet mitt, smiler hun. – Nå får jeg slippe barnet ut i verden, la det greie seg selv. Britt tar en bit av baguetten. Vi sitter på Starbucks på Majorstua. Utenfor vinduet ligger Oslo under dynger av hvit snø. Kulda ute på gatene matcher varmen i blikket hennes. Hvordan startet det hele? – Det startet for 12–13 år siden med en dame som heter Grete Olilla. Desperat av rastløse bein trålet hun internett for å se om det fantes informasjon eller hjelp. Hun fant ut at Danmark hadde en forening, og meldte seg inn der. Men dette var ikke en bra forening. Pengene gikk rett i lederens lomme. Grete Olilla kom over en avisannonse i Norge der de søkte etter folk med rastløse bein, og som kunne tenke seg å delta i en studie i regi av Einar Kinge, som har nevro- logpraksis i Sandvika utenfor Oslo. De skulle teste ut en ny medisin.

Medisinen het Sifrol, og Grete ble hjulpet.

Hun meldte seg ut av den danske foreningen. Med i den samme studi- en var også Kjell Jørgensen og Laila Jakobsen. Sammen med Kjell og Lai- la og sin egen mann, Reino, startet Grete Foreningen Rastløse Bein, den 22.02.2006. Da het den Norsk Restless Legs Forbund. – Nevrolog Einar Kinge har i alle disse årene vært en viktig samarbeidspart- ner for oss. Han har holdt foredrag på mange av landssamlingene og in- formasjonsmøter vi har arrangert. Vi har stått på stand og holdt åpne infor- masjonsmøter i Tromsø, Trondheim, Bergen, Sandefjord, Vestby, Stavanger, Kristiansand og Oslo. Men det var først seinere. Hva skjedde i starten? – I starten hadde foreningen 35 med- lemmer. Laila Jacobsen ble intervjuet i Alle Kvinner, Hjemmet, Bedre Helse, Nordstrands Blad og på Frokost-TV. Året etter hadde de 178 medlemmer. Men vi måtte ha over 250 for å kunne søke om driftsmidler fra Helsedirekto- ratet.

7

MAURTUA 1/2018

Hvordan kom du med? – Jeg fant en annonse i Aftenposten, om et åpent informasjonsmøte i Oslo. Jeg dro ned. Der prata de om meg og mine plager i to timer! Det kjentes fantas- tisk. Jeg tok med meg en brosjyre hjem. Så meldte jeg meg inn. Økonomien var på slutten av 2008 så dårlig at vi ikke visste vår arme råd. Grete ble samtidig syk, så jeg måtte hoppe inn for henne. Vi hadde ikke engang råd til å legge ned foreningen. Ikke ville vi det heller! Vi måtte få opp medlemstallet.

Hva skjer på Facebook-gruppen? – Folk skriver inn med spørsmål eller forteller om hvordan de har det med mauring, kriblinger og våkenetter. Noen er dypt fortvila. Andre kan svare og kommentere. Etter hvert er det gan- ske mye kunnskap der ute. Vi deler erfa- ringer og råd.

Hvordan er det å drive en pasientforening?

Hun smiler. – Det er ikke alltid så lett å finne folk som vil gjøre noe. Vi sliter jo med denne sykdommen selv. Å sitte i styret er en ting, å jobbe der er noe an- net.

Hva gjorde dere? – Vi tok kontakt med Organisasjonsservice i januar 2009. De hjel- per pasientforeninger med profesjonell admi- nistrasjon, regnskap, årsmøter og skriving av søknader. Med første- hjelp fra dem kunne vi endelig søke om mid-

Britt har aldri tatt betalt for lederjobben. Dette er frivillig arbeid, sier hun. Hva er det viktigste ved dette arbeidet? – Å nå ut. Til flere. Sær-

ler fra Helsedirektoratet. Siden har det bare gått oppover. Sist jeg sjekket hadde vi 426 betalende medlemmer i Forenin- gen. Det var i januar. I tillegg har vi godt over 800 innmeldte på vår lukkede Facebook-gruppe. Der er det stor aktivi- tet. Britt lener seg tilbake i stolen.

lig når legenes kunnskaper svikter. Jeg pleier å si at jeg har lært opp tre fastle- ger. Noen er ikke så veldig lydhøre hel- ler. Jeg sa til legen at jeg ikke tåler sjo- kolade, da begynner mauringen. Legen svarte: ”Du, her er det jeg som er legen.”

8

MAURTUA 1/2018

 St yret i 2013.

Noen ganger må du bare stålsette deg. Sånt glemmer du aldri.

Hvordan er det for deg å ha RLS? – Jeg har det vel middels ille. Jeg hører om folk som har det verre. Jeg møter dem på kontakttelefonen. De når ikke fram hos legen. De spør hva de skal gjø- re. Ofte dypt fortvila. Hva svarer du? – Alt fra at jeg sender dem til lege, og sier at de skal be om Sifrol, til at jeg ber dem finne seg ny fastlege, de som er hardest rammet og ikke får hjelp. Jeg kan gi råd, eller fraråde om matvarer, men jeg understreker at jeg ikke er lege. Hun lener seg fram: – En pappa ringte, han hadde RLS selv, men han ringte om barnet sitt på 9 måneder. Han kjente igjen kroppsspråket, han så at barnet lider av RLS. Og jeg kunne ikke hjelpe!

RLS og barn er blitt et viktig tema de siste årene, både i Norge, Europa og USA. Barn kan ikke få RLS-medisin. Men mange som lider av RLS har hatt det fra tidlig alder. Det er lett gjort å forveksle det med ADHD eller med voksesmerter. Når merket du selv at du hadde RLS? Hun trekker litt på det: – Mora mi be- klaget seg over at jeg ofte satt og spar- ka ut i lufta når vi kjørte bil. Vi tenkte ikke over det. Da var jeg ungjente. Men det begynte nok før. På barneskolen ble jeg sendt til barnepsykolog. De ga meg beroligende medisiner. Foreldra mine fikk visst skylda.

9

MAURTUA 1/2018

Hun rister på hodet og ler. – Da var jeg jentunge. Men navnet ”Rastløse Bein” hørte jeg ikke før i 2006. Da hadde jeg prøvd elektriske impulser. Jeg gikk til legen og spurte: Har jeg røykebein eller er det rastløse bein? Det er ikke røykebein, sa legen, og rastløse bein hadde hun aldri hørt om. Så du hadde RLS i 55 år før du fikk svar? – Ja, det blir vel 55 år. Da først fikk jeg Sifrol. Britt Berntsen er Oslojente, men med røtter i Gudbrandsdalen. – Faren min var fra Hundorp, og mora mi var fra Nordstrand. Jeg var Gudbrandsdøl til jeg var tre år, da flytta vi til Dælenenga ovenfor Grünerløkka, på indre Oslo Øst. Så bodde vi på Lilleberg mellom Helsfyr og Carl Berner. Men da jeg var ti, flytta vi til Manglerud, og der har jeg bodd resten av livet fram til nå. Og gubben min er også fra Hundorp. Hun ser på meg: – Vi ble gift vinteren 1970. Så kom første ungen utpå sensommeren, det var før jeg fylte 19. Da hadde gubben vært borte nesten hele tida. Det ble gutt. Jenta kom fire år seinere.

Har noen av barna dine RLS? – Det er ikke noe problem, i så fall.

Noen andre i slekta? – Jeg fant ut nå nylig at to av fetterne mine på farssiden har RLS. Og så mis- tenker jeg at mamma hadde RLS. Så jeg er kanskje arvelig belastet? Mamma døde av ALS i 2001, Amyotrofisk Late- ralsklerose. Tanken på at hun kanskje hadde RLS mens hun lå der, det er fælt å tenke på. Hun ville at vi skulle bevege på beina hennes. Før det satt hun ofte og gnei seg på lårene. Og hun var alltid ivrig på å sprette opp fra bordet og hjel- pe til og rydde i selskaper. Men ingen visste hva det var. Vi må bare nå ut med denne infoen! Britt finner fram et nummer av VG og viser meg. Der sitter hun på bildet, øverst på forsida, og viser fram bei- net. Det er VG fra 23. januar 2018. Inni avisen er det tre hele sider om Britt og om RLS, også med intervjuer av noen andre personer. – Jeg er så stolt, sier Britt oppriktig. – Det er så viktig å nå ut! En av de som intervjues, er nevrolog Einar Kinge. Han opplyser om en ny studie fra USA, som har avdekket at

10

MAURTUA 1/2018

plutselig å le. Utløsning av dopamin i hjernen demper RLS.

RLS-pasienter har betydelig økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer. Hele 43% økt risiko for hjerteinfarkt! Det er skremmende lesning. Jeg kom- mer til å tenke på eldre slektninger, som alltid hadde rastløse bein om nat- ta og som faktisk døde ganske tidlig av hjerteinfarkt. Britt har sin egen lederstil. Styremøte- ne kan ofte vare i man- ge timer, selv om det bare står noen få, store punkter på agendaen. Hun liker idémyld- ring, og samtalen kan Baktus, med parykk og tannsverte og full pakke. Hun hadde diktet konfe- ransens innhold til sangen om Karius og Baktus. Folk lurte på hvem dette var, men hun forsvant før de fant det ut. Så kom Britt inn og ledet møtet. – Når jeg snakker på eldresentre, plei- er jeg å si til dem at senga bare skal brukes til to ting. Det ene er søvn. ”Og hva trur dere det andre er?” sier jeg. Da glaner de på meg, og så begynner noen streife innom alle slags temaer under- veis. På et årsmøte stilte hun på podiet utkledd som Karius og

– Noen må drive dette arbeidet videre, sier Britt. – Informasjon til allmennhe- ten. Og til helsearbeidere og leger. Og medlemspleie. Holde foredrag. Stå på stand. Dele ut brosjyrer. Informere på nettet. Svare på telefonen. Holde åpne informasjonsmøter. Fortelle om RLS og

barn. Og holde seg opp- datert om sykdommen, også internasjonalt. Norge er medlem i den europeiske para- plyforeningen EARLS – European Alliance for Restless Legs Syndro- me. – Andre land i Eu- ropa har det like tungt

som oss i Norge, sier Britt. Legene og allmennheten er like dårlig infor- mert der nede. Jeg har vært to ganger i Brussel og møtt dem. Den svenske foreningen drives ganske bra. Og den i Nederland. Og England og Tysk- land. Ellers er det smått stell. I USA er det helt annerledes, der får de masse sponsorstøtte fra farmakologisk in- dustri. – Vi har samarbeidet mye med Sten Sevborn i den svenske forenin-

11

MAURTUA 1/2018

 Likemannskur s i Bergen, november 2013.

er det godt og varmt. – Dette er det mest givende av alt, sier hun. – Å møte mennesker, snakke med dem og kanskje klare å skaffe dem hjelp. Gi sykdommen et navn. La dem få nattesøvnen tilbake. La dem fortsette å gå på jobb eller skole, i stedet for å falle utenfor. Det betyr alt. Både for samfunnet og for hver enkelt av oss. Britt kikker bort på meg: – Tar du ha en kaffe til? Det er fortsatt tidlig på dagen. Denna spanderer jeg!

gen. Han har holdt mange foredrag for oss. Sten har skrevet fem bøker om RLS og har selv hatt sykdommen siden han var seks år gammel. – Dette arbeidet må fortsette. Vet du at for hvert betalende medlem i den nor- ske foreningen, får vi omtrent tusen kroner i offentlig støtte? Dere som nå skal overta foreningen må sørge for at folk melder seg inn og at de fortsetter å betale! Da kan dere få penger til å spre informasjonen videre.

Hun lener seg tilbake. Ute blåser det kaldt gjennom gatene, men her inne

12

En studie fra Tyrkia viser at hyppigheten av Restless legs syndrome (RLS) er betraktelig høyere blant pasienter med Aksial Spondyloartritt (Bekhterevs sykdom) enn hos friske mennesker. MAURTUA 1/2018 med aksial spondyloartritt

 Tr ine Dahl -Johansen, 21. oktober 2017, Ny t t & Aktuelt

Studien viser også at forekomsten av be- tennelse i ledd i armer og ben var bety- delig høyere hos spondyloartrittpasien- tene som hadde RLS, kontra de som ikke opplevde dette. Forskerne mener også at denne gruppen hadde høyere forekomst av tynnfibernevropati. Spondyloar- tritt-pasientene med RLS hadde også en lavere snittalder enn de andre. Grundige målinger De tyrkiske forskerne inkluderte 130 pa- sienter med aksial spondyloartritt (SpA) i studien. 95 var menn og 35 kvinner, med en snittalder på 38 år. Pasientene hadde fått stilt diagnosen basert på de nye New York-kriteriene. I tillegg deltok 91 friske personer i samme aldersgrup- pe. Diagnosen Restless Legs Syndrome (RLS) var blitt stilt ved hjelp av inter- nasjonale diagnosekriterier for denne

lidelsen. Forskerne evaluerte faktorer tilknyttet RLS og utførte ulike elektrofy- siologiske prosesser, som å måle hjerne- og muskelaktivitet under søvn. Jernmangel og røyking De gjorde analyser som inkluderer fle- re uavhengige faktorer og konkluderte med at RLS er vanlig for SpA-pasienter. Mulige årsaker kan være jernmangel, røyking og altså tynnfibernevropati. Tidsskriftet for Den norske legeforening skriver at det finnes en rekke tilstander som kan gi, eller er assosiert med, tynn- fibernevropati. Blant dem er revmatiske lidelser. – Det er mulig at mange SpA-pasienter med usikre nevrologiske symptomer og unormale elektrofysiologiske målinger har tynnfibernevropati som ikke har blitt diagnostisert ennå, skriver de tyr- kiske forskerne i sin konklusjon.

13

MAURTUA 1/2018

Mitt navn er Restless legs

Jeg leste et innlegg på Health Unlocked Restless legs en morgen. Jeg ba om tillatelse til å publisere dette, og gjorde da en rask oversettelse:

 Inga Ingensson, over sat t f ra engelsk med tillatelse av Healthunlocked.com

 Br it t Bernt sen

Jeg er usynlig for andre. De kan hverken se eller høre meg. Men du kjenner meg i hele kroppen din, spesielt i beina. Jeg kan holde deg våken til du er helt utmattet. Husker du sist du hadde energi? Nei, og det er jeg som har tatt den fra deg.

Hvis du legger planer for noe, kan jeg ødelegge det. Hvis du gleder deg til noe, kan jeg ta det fra deg. Du ba ikke om å få meg, men jeg valgte deg allikevel. Kanskje er jeg hos en annen i familien din også. Men samme hva grunnen er, så tenker jeg å bli.

Jeg kan gjøre et kino- eller teaterbesøk til et rent helvete for deg. Jeg ødelegger det for deg før du engang har begynt å tenke tanken. Arbeider du? Ja, da vet du hva jeg kan finne på.

Du kan unnskylde deg og innbille andre at du må reise deg opp under et møte for å gå på toalettet eller ta en viktig telefonsamtale, men du kan ikke lure meg. Jeg morer meg når du forgjeves forsøker å forklare for noen som ikke har meg. Jeg kan ikke beskrives i ord.

Du kan kjøpe hvilke salver, pulver og strømper som helst, eller gå på massasje og yoga, men meg blir du ikke kvitt. Dine slektninger og venner hører på dine klager helt til de ganske enkelt ikke orker mer. Jeg sliter ut dem like mye som jeg sliter ut deg.

14

MAURTUA 1/2018

Noen sier: Ååå, det må være slitsomt. Eller: Du har bare en dårlig dag. Eller: Du blir jo ikke yngre akkurat, uten å lytte når du sier at du har dratt på meg i 30 år, eller mer. De vil gi deg gode råd som: Strekk ut litt, ta en kveldstur, drikk vichyvann eller slutt å tenke på det, så går det bort av seg selv, skal du se. Tankens kraft er stor! De kommer til å fortelle deg at de kjenner noen som hadde det på samme måten og som tok en hodepinetablett og det hjalp, har du prøvd det? Du bestemmer deg kanskje for å prøve å få hjelp hos en lege og kommer til å få kjempe deg blå i dine forsøk på å få dem til å forstå hvordan jeg påvirker hele din livssituasjon. Legen, eller legene, for du kommer til å prøve hos flere, har ikke en anelse om hva de skal gjøre og kommer til å skrive ut allverdens medisiner till deg. Kanskje sovemedisin og antidepressiva, men de går jo ikke sammen med meg. En del leger skriver faktisk ut medisiner som gjør at jeg trives veldig bra og utfolder meg for fullt.

Er du for trøtt til å trene? Det er meg igjen. Verker rygg og knær? Det er meg. Hodepine? Min gave til deg. Røde, tørre øyne? Jepp, det er meg. Irritert og lett å erte? Antagelig meg det også. Noen ganger lurer jeg deg til å tro at medisinene dine hjelper deg, men jeg er en luring, skal du vite. Jeg kommer til å gjøre slik at du begynner å ta høyere og høyere dose. Jeg kommer til å besøke deg tidligere på dagen enn før og du kommer til å kjenne meg i flere kroppsdeler enn før. Armene, hendene, føttene, ryggen, nakken, you name it! Nå er du fanget og kommer til å trenge mer medisiner, flere forskjellige, hele batteriet. Prøv bare ikke å forklare hvordan jeg er, og prøv ikke å få forståelse for hvordan jeg påvirker hele ditt liv. De eneste du kan få forståelse og sympati fra, er de andre som lever med meg. De er de eneste som noensinne kommer til å forstå og forsøke å hjelpe deg.

15

MAURTUA 1/2018

 Willis-Ekbom Disease Foundation

Ti feil vi fortsatt gjør når vi skal sove Gjennom historien har folk gjort utallige feil når det gjelder å sove.

Alkohol sent på kveld: Alkohol trenger minst tre timer å komme gjennom systemet på før du går til sengs. Hvis det fortsatt er i systemet når noen går til sengs, vil det påvirke dem ommorgenen. Kroppen vil da ikke være forberedt på å være våken og det vil bokstavelig talt påvirke resten av dagen. Sove med mobiltelefon: Mobiltelefoner må ligge på nattbordet et stykke fra sengen eller helt ute av rommet. For å få en god natts søvn, trenger hjernen å koble ut. Det er også teorier om at signaler som går gjennom telefonen kan være skadelig for hjernen og at å sove med en telefon ved siden av hodet ikke er det klokeste valget.

Får ikke nok søvn: Den største feilen de fleste gjør med sine søvnvaner er å ikke få nok av det! Kroppen trenger nok tid til å gå gjennom alle stadier av søvn for å riktig reparere seg selv. Syv til ni timer er riktig mengde søvn for de fleste mennesker. Drikke koffein: Koffein går direkte inn i blodet og må ha nok tid til å komme seg gjennom systemet før kroppen kan roe seg ned. Vær oppmerksom på at det bør være åtte timer mellom koffein og en skikkelig sengetid.

16

MAURTUA 1/2018

Avslapningsperiode: Sinnet og kroppen trenger en

Sove med bærbar PC: Igjen, signaler som går gjennom elektroniske enheter, slik som bærbare >Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40

Made with FlippingBook flipbook maker