Søvnapne brosjyre

Søvnapne brosjyre

Søvnapné Sovet godt? Eller alltid trøtt ommorran? Snorkerdu? Her finnerdu det du lurerpå omsøvnapné.

søvn foreningen

Meld deg inn i Søvnforeningen – 350 kroner året www.sovnforening.no [email protected]

Denne brosjyren er laget og bekostet av Søvnforeningen Redaktøransvar: Pål Stensaas og Marit Aschehoug Trykket hos BK Grafisk, Sandefjord Tekst: Pål Stensaas og Marit Aschehoug Layout: Tasten tekst og media Foto: Produktfoto, Scandinavian Stockphoto, Shutterstock Takk til Dr.med. Somnolog Harald Hrubos-Strøm for gjennomlesning av brosjyren.

 Så mange som 63 % av mennesker som har

2

SØVNAPNE

Søvnapné er en undervurdert, men farlig folkesykdom. Undersøkelser viser at én av ti voksne nordmenn har søvnapné – det vil si åtte prosent med mer enn 15 pustestans i timen, hver på mer enn En folkesykdom

10 sekunder. (Hrubos-Strøm 2010). Du kan dø av følgesykdommene til søvnapné om du ikke får behandling. Bilulykker er 2-3 ganger vanligere for personer med søvnapné. Både menn og kvinner har søvnapné, i alle aldersgrupper. Det er vanligere hos over-

vektige, menn, røykere, eldre og hos personer med hjerte- karsykdom, lavt stoffskifte og diabetes type 2. Barn kan ha søvnapne på grunn av store mandler. Årsaken hos voksne er bare delvis kjent.

 64 % av pasientene med høyt blodtrykk lider også av obstruktiv søvnapné  Sjansen for unormal hjerterytme er 18 ganger høyere etter hver pustestopp  Pustestopp svekker hjertemuskelens pumpeevne. 11 til 37 % av pasienter med hjertesvikt har søvnapné  Så mange som 63 % av mennesker som har hatt slag har også en form for søvnapné. Kilde: ResMed diagnose og behandling

hatt slag har også en form for søvnapné.

3

SØVNAPNE

Symptomer S øvnapné betyr at du slutter å puste mange ganger i timen når du sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst ti sekunder) og skjer ofte Obstruktiv søvnapné oppstår når svelget tetter seg under søvn og du ikke puster. Ubehandlet søvnapné kjennetegnes gjerne ved heftig snorking, tretthet på dagtid, hodepine, munntørrhet, hjertebank og urolige ben. Ubehandlet Utredning Har du eller partneren din mistanke om søvnapné, så begynner du hos fastlegen. Fastlegen henviser deg videre til en søvnutredning på nærmeste sykehus, som utfører slike undersøkelser. Det finnes 32 steder i Norge som gjør dette. Det gjør ikke vondt. Du får montert på deg utstyr som overvåker søvnen din en natt, enten du sover hjemme eller på sykehuset. Det heter polygrafi . Utstyret leses av dagen etter og det tallet man bruker er en AHI-indeks – det vil si antall pustestans pr time. (over fem ganger per time), defineres det som sykdom. Snorkere har ofte søvnapné.

søvnapné sliter ut hjertet som må jobbe hardt hver gang du slutter å puste. Risikoen øker for høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt. Oksygennivået synker, forbrenningssystemet i kroppen kommer i ulage. Du kan legge på deg og det er vanskeligere å gå ned i søvnapné. Det samme er «urolige ben». Sentral søvnapné er langt sjeldnere enn obstruktiv søvnapné. Da slutter du å puste fordi hjernen ikke gir deg pustesignal, ikke fordi svelget ditt er tett. Mer enn 15 pustestans i timen, så er du klar for CPAP og maske og et bedre og lengre liv. Behandling kan også være nødvendig om du har mer enn fem pustestans i timen i tillegg til symptomer ellers. MEN – det er lange ventelister for å få slik utredning. Bruk fritt sykehus- valg! Det er flere private tilbydere som har offentlig avtale og det koster ikke noe for pasienten. De har kort ventetid. Gå til www.helsenorge.no. Velg Behandlingssted/ fysiske sykdommer/ ørenesehals/søvnutredning polygrafi. vekt. Diabetes 2 er ofte en følgesykdom av ubehandlet

 Mer enn 15 pustetans i timen, så er du klar

4

SØVNAPNE

Behandling Du kan få beskjed etter utredningen at du bare snorker, men ikke har puste- stans. Da kan det hjelpe godt om du forsøker å sove på siden og ikke på ryggen. Å ligge på siden er et godt råd om du får diagnosen obstruktiv søvnapné (OSA). Legen eller syke- pleieren som gir deg resultatet, sier et tall for AHI (Antall pustestans pr time i snitt). Mange med mild til moderat søvnapné har god effekt av endret sovestilling og livsstilstiltak. De fleste med moderat og alvorlig OSA (minst 15 pustestopp per time) vil trenge behandling med CPAP. CPAP er en liten maskin som ved hjelp av en vifte sender en luftstrøm gjennom en slange frem til en komfortabel maske på brukerens nese (eller maske over nese og munn). Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. CPAP har en solid dokumentasjon for god effekt mot pusteforstyrrelsene og søvnighet samt livskvalitet vil vanligvis bedres. Oppstarten av CPAP-behandling skjer som regel ved opplæring og tilpasning av maske i sykehusets poliklinikk på dagtid. Deretter prøves utstyret hjemme noen netter – alternativt på sykehus, før neste oppfølging med justering av ut- styret og oppklaring av de spørsmål brukeren skulle ha. Behandlingen er vanligvis livslang, men enkelte pasienter kan bli kvitt sykdommen ved livsstils-

endring. Vellykket CPAP- behandling er avhengig av at utstyret brukes minst 5 - 6 timer hver natt.

En mindre andel av pasienter med OSA har i tillegg hypoventilasjon om natten. Hypoventilasjon betyr at man puster for svakt i forhold til kroppens behov, og forekommer særlig hos pasienter med betydelig overvekt (tilstanden kalles da adipositas hypoventilasjonssyndrom). Dette kan legen avdekke ved å analysere nivået av karbondioksid (CO2) i blod- prøve. Dette behandles enten med CPAP, eller en noe mer avansert maskin, BIPAP (bilevel positive airway pressure), som leverer luftstrøm til masken i to trykknivå: Et noe høyere blåsetrykk i innpustfasen i forhold til i utpustsfasen. BIPAP brukes også hos noen pasienter med sentral søvnapné (CSA). (Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) 2018) Kanskje blir du forskrekket over å få beskjed om at du må bruke en maskin og en maske i ansiktet resten av livet? Ikke fortvil! CPAP-maskinen vil etter hvert bli din beste venn fordi den forlenger livet ditt og kan spare deg for mange alvorlige følgesykdommer. Forsøk å ta dette positivt og gi ikke opp!

for CPAP og maske og et bedre og lengre liv

5

SØVNAPNE

Teknisk utstyr for behand

inn i neseborene. Pass på at du ligger bakoverbøyd når du tester masketyper på sykehuset. Det er stor forskjell på ansiktet ditt når du sitter og når du ligger. Pass også på at sykepleieren måler ansiktet ditt med en mal. Vi er alle forskjellige. Særlig er det viktig å måle bredden på neseryggen og avstanden fra neseryggen til under nesebor eller under underleppen. Maskene kommer i mange forskjellige størrelser. Du må ha riktig størrelse. Ikke gi deg før du finner en maske som du liker! CPAP skal stilles inn av sykepleieren på sykehuset eller fagfolkene på Be- handlingshjelpemiddelsentralen. Det som stilles inn er: Rampetrykket – det vil si det trykket luften har når du starter maskinen. Rampetrykket varer normalt 20-30 minutter – den tiden det tar å sovne – men både tiden og trykket kan reguleres. Ofte er det lurt å begynne med et lavt trykk f.eks mellom 4-5 og en lang rampetid for å venne seg til maskinen. Lufttrykk: Trykket i maskinen regulerer seg selv automatisk mens du sover. Når luftveiene tetter seg, øker trykket i maskinen for å holde det åpent. En vanlig CPAP har trykk opp til 20.

CPAP leveres fra behandlingshjelpe- middelsentralen i den helseregionen der du bor. Noen steder er det syke- huset som gir deg maskinen og ut- styret som hører til. Oversikt over alle behandlingshjelpemiddelsentraler i Norge, finner du her: www.behandlingshjelpemidler.no CPAP består av fire deler, to deler i selve maskinen som gir trykkluften, og et fuktekammer til vann. I tillegg

kommer en slange og en maske. Be om å få med fuktekammer. Det sparer deg for tørre slimhinner i nese og hals. Noen syke- hus forsøker å spare penger ved å ikke gi fuktekammer før pasienten spør om det. Til CPAP hører en slange, den har varmetråd i seg slik at du ikke får kon- densvann i ansiktet hvis

soverommet ditt er veldig kaldt. Til CPAP hører også en maske. Den kobles på slangen. Valg av maske er det aller viktigste. Det finnes tre hovedtyper av masker:  Helmaske som dekker både nese og munn (for oss som sover med munnen åpen)  Nesemaske som bare dekker nesen.  Nesepropper som bare settes rett

 CPAP er en liten maskin som blåser luft inn

6

SØVNAPNE

ling av søvnapné

Det kan være lurt å holde øye med gjennomsnittlig trykk i løpet av natten også. Søvnapné er en såpass alvorlig sykdom at du bør holde øye med variasjoner i antall pustestans og trykk. Og maskelekkasje er viktig å holde øye med for å være sikker på at masken du har er korrekt. Det er lange ventelister på alle sykehus for å få kontroller, så det er lurt å kon- trollere selv. Filter: Bak på maskinen sitter det et filter som filtrerer bort støv og pollen i den luften som tas inn i maskinen. Du får med en pakke filter og skifter det minst hver tredje måned. Det skal ikke vaskes, men skiftes. Nye får du på Behandlingshjelpe- middelsentralen. >Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online