Somnus nr. 2 2021

søvnforeningen

2 20 21

e-blad

Sukker skader søvnen

Det begynte med at Bente Josefsen ble sukkeravhengig. For mye sukker og kos om kveldene er spesielt uheldig for søvnkvaliteten, mener hun. For det søte liv ødelegger nattesøvnen, både innsoving, at man våkner om natten eller at man ikke kommer inn i noen dyp søvn. 22

Advarer: Ikke bruk Philips CPAP-er!

Du kan ikke ta igjen en våkenatt 6

4

)WJM PN OBUUFO WS PQQMB HU PN EBHFO

,PNGPSUBCFM
PH
FGGFLUJW

4“WOBQOÏTLJOOFS
QBTTFS
GPS
EF
BMMFS
GMFTUF
TPN
IBS
NJME
UJM
NPEFSBU
HSBE
BW
T“WOBQOÏ
4LJOOFS
FS
PHTÌ
FU
HPEU
BMUFSOBUJW
UJM
EF
TPN
IBS
BMWPSMJH
HSBE
PH
IBS
VUGPSESJOHFS
NFE
Ì
CSVLF
$1"1 .BOHF
CSVLFSF
TMJUFS
NFE
Ì
WFOOF
TFH
UJM
Ì
CSVLF
$1"1
PH
FUUFSMFWFMTFO
FS
MBW
&O
T“WOBQOÏTLJOOF
PQQMFWFT
BW
NBOHF
Ì
WSF
FOLMFSF
Ì
CSVLF
%FO
HJS
GSJIFUFO
GSB
TMBOHFS
PH
NBTLFS
TBNUJEJH
TPN
MVGUWFJFOF
ÌQOFT
QÌ
FO
OBUVSMJH
NÌUF .BOHF
USPS
BU
NBO
TFMW
NÌ
CFUBMF
IFMF
LPTUOBEFO
GPS
FO
TLJOOF
NFO
TMJL
FS
EFU
JLLF
MFOHFS
4LJOOFCFIBOEMJOH
UJMCZT
QÌ
MJL
MJOKF
TPN
CFIBOEMJOH
NFE
$1"1

)BS
EV
TQ“STNÌM
PN
CFIBOEMJOH
NFE
T“WOBQOÏTLJOOFS
5B
LPOUBLU
NFE
PTT
QÌ
UFMFGPO




 -ZTBLFS 1PTUCPLT  4PNOP.FE /PSEJD "#



&QPTU JOGP!TPNOPNFE 5MG    




XXX TPNOPNFE DPNOP OP

Forskjellsbehandling i helse-Norge Vi ser det gang på gang! Forskjellsbehandlingen. Pasienter behandles forskjellig fra helseregion til helseregion, fra sykehus til sykehus, til ogmed fra avdeling til avdeling på samme sykehus. Og fastleger sier en ting ett sted og noe annet et annet sted. Stadigmer finansiering og ansvar flyttes over til de regionale helseforetakene. Omvi synes Helfo var vanskelig, blir det neppe enklere i de fire regionale helseforetakene. Overgangen fra blå resept betalt avHelfo til H-resept betalt av de regionale helseforeta- kene har vist seg å bli veldig vanskelig. De nye H-reseptene må skrives ut av nevrolog i spesialisthelsetje- nesten. Det holder ikkemed en nevrolog i privat praksis. Da blir det store forskjeller i forhold til hvor du bor, omdet er gode nevrologer i nærheten. Det samme g jelder insomni somer et økende problem for veldigmange. Fastlegen kan skrive ut sovemedisiner,men det somvirkelig har vist seg å hjelpe, er kognitiv adferdsterapi.Med unntak avOslo og Bergen Søvnsenter, er det bare noen få klinikker somtilbyr adferdsterapi. Alle somtrenger det, burde få dette tilbudet på nett, betalt av staten.Men det får de ikke. Fastleger og sykehus gir forskjellige beskjeder omkjørenekt og sertifikat når du har fått diagnose søvnapnémedmer enn 15 pustestopp i timen. Reglene er uklare, og det er uenighet om hvordan de skal tolkes. Forskjellene blir endamer tydelige når det g jelder den store gruppen somstrevermed søvnapné. Noen steder er ventelistene endeløse. Noen sykehus har lang ventetidmellomsøvnunder- søkelsen der du får en diagnose somkan være dødelig og du får utlevert CPAPogmaske. Andre steder får dumed deg CPAPog maske samme dag. Noen søvnavdelinger er kjempeflinke til å la pasientene prøve seg frem for å finne denmasken sompasser aller best. Andre bare deler ut enmaske somdemener passer og skal du prøve fleremasker,må du gå hele rundenmed henvisning og venteliste til søvnavdelingen for å få en nymaske. Noen steder er sykehusene flinke til å holde kurs og sørge for at nye søvnapnépasienter får lære åmestre CPAPogmaske. Noen få steder deler bare utmaskin ogmaske og ønsker lykke til. Noen sykehus lar kvinner få CPAPberegnet for kvinner. Andre sykehus tar bare inn standardmodellen og gir den til alle. Vi som drifter Facebookgrupper for søvndiagnoser ser pasienthistoriene om forskjellene i helsetilbudet. Nå foran ferien, ser vi det på utstyr til CPAP. Noen får 12 volt omformer til camping- vogn og båt uten noen vanskeligheter. Andre får det ikke. Noen har fått batteriløsning og noen veldig få har fått reise-CPAP. Det burde være likt for alle,men behandlings- hjelpemiddelsentralene er underlagt en av de fire regionale helseforetakene og de lokale helseforetakene (les sykehusene) har egne budsjetter og budsjettansvar. Det er ikke enkelt –men det går ut over pasientene! Marit Aschehoug Redaktør

[email protected] Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527 Utgis av Søvnforeningen Utkommer som digitalt e-blad fire ganger i året. ISSN 2535-7204 Nr 4 kommer også som papirutgave til alle medlemmene. Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Mathisen, Bengt Røsth. Styret i Søvnforeningen: Leder: Pål Stensaas Nestleder: Knut Bronder Sekretær: Marit Aschehoug Styremedlem: Marita Bjerke Styremedlem: Turid Høe SOMNUS Varamedlemmer: Torunn Figenschou, Arild Sørensen, Ragnhild Storbakken, Tom Ørbech. Annonser:

Annonsebestilling: Jannicke Isaksen: [email protected] mobil: 41 41 44 40. Annonsepriser:

1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale. Neste nummer kommer ca 30/9 2021. Siste frist for manus og annonser 23 september 2021. Medlemskap: Medlemskap i Søvnforeningen 2021: Hovedmedlem 350 kroner. Familiemedlem 350 kroner for ett medlem og 55 kroner for hvert familiemedlem. Støttemedlem privat: 500 kroner eller mer. Støttemedlem bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg inn på http://sovnforeningen.no/bli-medlem/ Send gjerne epost til foreningen: [email protected] Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjonell frihet, Vær Varsomplakaten og i henhold til pressens øvrige regelverk.

3

SOMNUS NR 2 – 2021

Ikke bruk dem! Philips advarer mot egne CPAP-er: H ar du CPAP fra Philips?Ta kontaktmed legen din, og ikke bruk den før du har snakketmed legen. Skum i maskinene kan være skadelig. Bare splitter nye DreamStation 2 er trygg.

tikler. Så kan disse partiklene komme inn i luftstrømmen i maskinen og dermed inn i luftveiene eller svelget til brukeren. Skummet kan også avgi gasser som kan gå samme veien. Puster du inn eller svelger disse stof- fene, risikerer du hodepine, irritasjon, betennelse, luftveisproblemer og i verste fall forgiftning eller kreft- fremkallende effekter. Hvis du gjør rent med for eksempel ozon – som du er anbefalt å ikke gjøre, men mange gjør det likevel – kan nedbrytingen av skummet bli forverret. Det samme kan varme og høy fuktighet der du oppbevarer CPAP-en. Resultatet er at Philips har gått ut med en sikkerhetsmerknad i Europa og en tilbakekalling i USA. Forskjellen henger bare sammen med forskjellig språkbruk og forskjellig juss. Repareres eller byttes – Enten må CPAP-en repareres på den måten at det gamle skummet tas ut og erstattes med en ny type skum, eller så må du bytte hele maskinen med en ny, fastslår Klink. Problemet er at det har for mange maskiner i bruk til at Philips klarer å bytte alle med en ny. Og en repara- sjon krever godkjennelser fra helse- myndighetene som tar tid å få. Med medisinsk utstyr går det ikke an å

bytte ut en komponent med en annen uten at det er godkjent. Usikker tid – Vi vil gjøre dette så fort som mulig, og vi er i dialog med myndighetene og arbeider sammen for å finne den raskeste måten å gjøre dette på. Men jeg kan ikke gi noe tidspunkt ennå. Akkurat nå arbeider vi hardt for å få all informasjon oversatt til hvert enkelt språk slik at vi kan støtte klinikere og leger, sier Steve Klink. Hverken han eller Philips i Norge kan oppgi noe antall på hvor mange norske pasienter som bruker de aktu- elle modellene. Advarselen gjelder blant andre Dreamstation og Dreamstation Go, men ikke Dreamstation 2, som ble lansert tidli- gere i år. CPAP-er fra Resmed og andre produsenter er ikke berørt: De bruker ikke dette lyddempende skummet. Kontakt legen Norske helsemyndigheter klarer ikke å gi noe nøyaktig svar ennå på hva som skjer med de brukerne som har Philips-CPAP-er. Men foreløpig er meldingen: Henvend deg dit du har fått CPAP-en utlevert – eller til legen din. Blant alle etatene i helsevesenet er det Sykehusinnkjøp som er kommet lengst i å kunne fortelle hva som vil

Tekst: Georg Mathisen

– Enten må den repareres eller erstattes. Slutt å bruke den inntil du har vært hos legen, ber Steve Klink. Han er sjef for presseavdelingen i Philips-konsernet. Nå må han hånd- tere problemer med millioner av CPAP-er og BiPAP-er som kan gi helseproblemer. Globalt er det snakk om tre–fire millioner maskiner. Legen vet best Som vanlig når leverandører tilbake- kaller eller sender ut advarsler mot sine egne produkter, så er Philips føre var. Det er ikke sikkert at du får hverken skader eller alvorlige bivirk- ninger av å bruke dem. Men Klink går likevel så langt som til å råde brukerne til å sove uten CPAP helt til de har spurt legen. – Vi kjenner ikke den eksakte histori- en til hver enkelt pasient. Det gjør legen din. Derfor må vi bare være veldig trygge og si at du må slutte å bruke den til du har vært hos legen. Legen kjenner helsen din og kan vur- dere om fordelen er større enn den potensielle risikoen. Vi på vår side må arbeide ut fra den verst tenkelige muligheten, sier Klink til Somnus. Det Philips har oppdaget, er at skum- met som skal redusere lyden i maski- nene, kan bli brutt ned til mindre par-

4

SOMNUS NR 2 – 2021

Dreamstation Go er blant Philips-modellene som brukerne får beskjed om å la stå til de har snakket med legen. (Foto: Philips)

Gjelder disse modellene: Advarselen gjelder alle maskiner av disse modellene som er produ- sert før 26. april 2021:  E30  Dream Station ASV, ST, AVAPS, CPAP, Auto CPAP, BiPAP  System One ASV4, Q series  C Series ASV, S/T, Avaps  Omnilab Advanced Plus  Dream Station Go  Dorma 400, 500 CPAP  REMstar SE Auto CPAP  Trilogy 100, 200 Ventilator  Garbin Plus, Aeris, Lifevent Ventilator  A-Series BiPAP Hybrid A30, A40, V30 Auto, Hybrid A30 Disse modellene er ikke berørt:  Trilogy Evo, Evo OBM, EV300, 202  BiPAP A40 EFL, A40 Pro  M-Series  Dream Station 2  Omnilab  Dorma 100, 200, REMstar SE  Alle oksygenkonsentratorer, produkter for å levere medisin gjennom luftveiene og produk- ter som åpner luftveiene.

skje. Sykehusinnkjøp er – som nav- net sier – selskapet som kjøper inn utstyr, legemidler og tjenester på vegne av alle helseforetakene i Norge. – Sykehusene vil håndtere tiltak og eventuelle utskiftinger. De pasientene dette gjelder, må forholde seg til sitt sykehus, forteller kommunikasjons- rådgiver Aslak Ballari etter en sjekk. Ifølge Sykehusinnkjøp er det bare et fåtall slike maskiner som er kjøpt inn, ved spesielle tilfeller på enkelte sykehus. Helse Vest og Helse Nord, som delte ut Philips-maskiner tidligere, slutter seg til det som Sykehusinnkjøp sier: Det er neppe mange slike maskiner i bruk nå, og du som har en, må for- holde deg til sykehuset. Legemiddelverket er tilsynsmyndig- heten for medisinsk utstyr i Norge. – Vi overvåker situasjonen sammen med europeiske myndigheter, sier Nikolai Meldre Nordby, som er råd- giver for medisinsk utstyr. Han viser ellers til Philips: – Det er produsenten som er ansvar-

lig for at tiltakene beskrevet i advar- selen gjennomføres. Vi er i løpende dialog med produsenten om omfanget i Norge og følger prosessen nøye, sier Nordby. Han fastslår at pasienter skal hen- vende seg der de har fått utlevert utstyret, eventuelt til legen sin. Hverken Helsedirektoratet, Legemiddelverket, Sykehusinnkjøp eller helseforetakene vet hvor mange av de aktuelle modellene som faktisk er i bruk i Norge. Ingen av dem kan heller svare på spørsmålet om det finnes mange nok tilgjengelige CPAP-er slik at Philips-brukerne kan få en ny. De forskjellige statlige eta- tene svarer ikke på spørsmål om hvor lenge det tar å få nye maskiner eller om brukere som kjøper CPAP med sine egne penger for å få hjelp raskt nok, får refundert kjøpesummen. Daglig leder Knut Valland i Resmed, som har leveringsavtalen for hele landet i dag, mener at utfordringene til Philips ikke kommer til å påvirke Resmeds evne til å levere maskiner.

5

SOMNUS NR 2 – 2021

FORSKNING

Du kan ikke kompensere for en våkenattmed å sove lenge natten etter. Ny, norsk forskning viser hvordan søvn er avg jørende for å tømme hjernen for avfallsstoffer.

Du kan ikke ta igjen en

våkenatt Tekst og foto: Georg Mathisen

av avfallsstoffer. Alt som produserer energi, produserer også avfallsstoffer. Dem er du avhengig av å kvitte deg med. Hvis du har dårlig evne til å kvitte deg med avfallsstoffer, vil det potensielt kunne skade hjernen, for- klarer han. Det er der søvnen kommer inn i bildet. Det er mens du sover at du skiller ut disse avfallsstoffene. Forskningen er viktig for å forstå hvordan du utvikler demens, og også for å lære mer om problemer etter skader og sykdom. Medisin og matematikk – Derfor var spørsmålet vårt: Hvordan påvirker absolutt søvn- mangel denne evnen til å kvitte seg med stoffer? spurte Eide og forsker- kollegene hans. Han har hatt med seg både matemati- kere og statistikere i tillegg til klini- kerne: Dette er forskning der hverken legen eller matematikeren kommer noen vei uten samarbeid.

Universitetet i Oslo, Rikshospitalet og Simula Reseach Laboratory har samarbeidet om forskningen. Den bygget på forskningen som var gjort på dyr tidligere og som viste at utskillelsen av avfallsstoffene er min- dre helt uten søvn. Så har forskerne brukt et kontraststoff – det samme som brukes når du skal ta et MR- bilde – og sett på hvordan dette kontraststoffet skilles ut hos dem som sover over natten og hos dem som ikke gjør det. Kommer ikke tilbake – Vi fant at dette stoffet blir dårlig utskilt fra hjernen hos dem som ikke sov, forteller Eide. Forskerne undersøkte 35 forskjellige regioner i hjernen og klarte å få resultater for hver enkelt region. Det var ingen tvil om at de som går gjennom en natt helt uten søvn, skil- ler ut mye mindre enn dem som sover. – I neste omgang tenkte vi at «dette

– Dette er helt nye funn. Det er første gang vi ser dette på mennesker, for- teller Per Kristian Eide. Professoren og seksjonsoverlegen på Rikshospitalet har ledet forskningen som har funnet nye svar på hvor viktig søvnen er for å holde hjernen fri for avfallsstoffer. Skilles ut – Det vi har gjort, er å se på hele hjernen, og ikke bare en liten del. Vi har sett på hvordan molekyler skilles ut fra hjernen og hvordan en natt helt uten søvn påvirker utskillelsen av disse molekylene, sier Eide. Han snakker om molekyler. Du kan like gjerne snakke om avfallsstoffer. – Hjernen er en storforbruker av energi. Hjernen bruker en femtedel av det som hjertet pumper ut. Derfor har hjernen også en stor produksjon

6 ‘’

Dette er helt nye funn. Det er første gang vi ser dette på mennesker. Professor Per Kristian Eide

SOMNUS NR 2 – 2021

Per Kristian Eide og kolleger fra Rikshospitalet, Universitetet i Oslo og forskningsselskapet Simula har gjort nye funn om søvn.

blir sikkert kompensert hvis du bare sover godt påfølgende natt». Vi fant ut at det blir det ikke, sier han. Du tar deg med andre ord ikke inn igjen på én natts søvn. – Dette er aldri bevist før, understreker Eide. Forskningen er publisert i Brain, som han beskriver som et veldig tungt tidsskrift. Der fikk den mye oppmerksomhet. – Grunnen til at dette vekker så stor oppsikt, er at vi for første gang har et bevis på hvor- dan søvn påvirker hvordan vi skiller ut stoffer, sier han. Viktig for søvnløse, også Per Kristian Eide forstår at resulta- tene ikke akkurat virker oppmun- trende på dem som sliter med å sove. – Da tenker jeg at det er ekstremt

viktig at vi forstår hvordan hjernen vår fungerer og hvordan søvnen påvirker hjernen. Ny kunnskap er aldri negativt, og denne typen kunn- skap hjelper oss å legge til rette for alle som sliter, sier han. Forskningen fra Oslo har betydning for mer enn avfallsstoffer. Den hjel- per også til å forstå hvordan det går an å forbedre transporten av medisin inne i hjernen. Det kan bli viktig for å utvikle medisin mot narkolepsi, men det kan også føre til muligheten for «medikamentell søvn»: At legen kan gi deg medisiner som gjør noe av det som kroppen gjør når du sover. – Kanskje vi kan gi medisiner mot de negative påvirkningene av å ikke sove. Det er en del av det overordne-

de perspektivet vårt, forteller Eide. Flere funn Han varsler at det kommer flere resultater fra forskningen. Dem kan han ikke si noe om: I forskningens verden er det svært viktig å holde resultatene hemmelig til de er publi- sert i et vitenskapelig tidsskrift. Men det kommer mer. – Vi er ikke primært en søvn- forskningsgruppe. Vi er opptatt av hjernefunksjon, blodårer, gjennom- strømning av stoffer i hjernen og fare for demensutvikling. Når vi har sett på søvn, er det fordi den har så fundamental påvirkning av hjernen og hjernens funksjon, sier Per Kristian Eide.

7

SOMNUS NR 4 – 2018

NORDISK SØVNKONFERANSE

D u er opptatt av hvordan du fungerer i hverdagen – ikke hvor du passer inn på en eller annen skala som legene og forskerne bruker. Nyemetoder prøver å g jøre det lettere å avdekke søvnapné og enklere å finne ut hvordan du har detmed narkolepsi.

Tekst: Georg Mathisen Sjekker

det som betyr noe

kolepsi, forteller at de plages av at de er trøtte på dagtid. Men samtidig for- teller rundt halvparten at de er gene- relt slitne og aldri føler seg uthvilt, og at de har problemer med å tenke, huske, konsentrere seg eller følge med. Mellom hver fjerde og hver tredje sliter også med ustabilt eller dårlig humør. Alt dette er vanskelig å måle på en skala. Likevel snakker også Tomi Sarkanen om en skala for å finne ut hvordan pasienter med narkolepsi egentlig har det. Han arbeider med ICF – WHOs klassifisering av funksjon, funksjons- hemning og helse. Den legger ikke hovedvekten på sykdom og diagnose, men på funksjonsevnen til hver enkelt. – Det er en internasjonal standard for å beskrive og måle funksjonering og funksjonsnedsettelse. Vi har gjort intervjuer basert på dette ramme- verket, og resultatene er på vei, for- teller han. Apné-spørsmål Det å finne ut om du har søvnapné er et annet område der leger og forskere snakker om skalaer, mens pasientene først og fremst vil vite hva som feiler dem og hvordan de kan få behand- ling. Her arbeider Riikka Huhta på universitetet i Helsinki med en ny metode for å avdekke obstruktiv søvnapné. Det hele er en del av doktorgraden hennes. – Du ser hvor viktig dette er når du

ser på trafikkulykker. Nedsatt syn gir deg 1,09 ganger så høy risk for å komme i en ulykke, som gjennom- snittet. Søvnapné og narkolepsi gir deg 3,71 ganger så stor risiko som snittet, sier hun. Derfor har hun prøvd å lage et enkelt verktøy for å sortere ut hvor sann- synlig det er at du har søvnapné. Det har hun brukt på yrkessjåfører – 1095 av dem har svart på spørreskje- ma, og 160 mannlige yrkessjåfører har vært med hele veien og tatt poly- grafi.Løsningen hennes heter Bamsa. Fem spørsmål. B for BMI over 30. A for alder over 50. M for mann. S for snorking minst en dag i uken – og A for apné som noen har lagt merke til på ett eller annet tidspunkt. Falske positive Så er det spørsmål, da, hvor godt den kjappe spørreundersøkelsen virker. 86 prosent av dem som har søvn- apné, svarer ja på fire av de fem spørsmålene, og 100 prosent svarer ja på tre av dem. Problemet er falske positiver: Nesten hver fjerde av de friske sjåførene som ble testet, svarer ja på fire spørsmål – og halvparten av de friske svarer ja på tre spørsmål. – Det er viktig å bringe nye og enkle verktøyer inn i helsesektoren for å forutsi hvor sannsynlig det er at du har OSA, mener Riikka Huhta selv. Om akkurat Bamsa er det verktøyet, derimot, det er forskerne uenige om.

Det var bare to korte presentasjoner i løpet av to hele dager med nordisk søvnkonferanse. Men for pasienter med søvnsykdommer er de to presen- tasjonene et signal om hvordan noen prøver å gjøre hverdagen enklere for dem. Er du våken? – Vi trenger verktøy for å måle virk- ninger som betyr noe for pasienten, konstaterer Tomi Sarkanen. Han er nevrolog på universitetssykehuset i Tampere i Finland. Forskerne snakker gjerne om MWT og ESS. Det første er en test som viser hvor godt du klarer å holde deg våken – det andre er en skala som måler hvor trøtt du er på dagtid. – Det som er viktig for pasienten, er hvordan en sykdomstilstand påvirker livet og hvordan han eller hun opple- ver sykdommen. Det er snakk om MWT (Maintenance of wakefulness test) kontra om pasienten klarer å hode seg våken i klasserommet. Vi vet hva som er viktigst for pasienten. Men det er vanskeligere å måle, sier Sarkanen. – Er pasienten i stand til å gå på skolen eller studere i det hele tatt? Vanskelig å tenke Aller flest av dem som lider av nar-

8

SOMNUS NR 2 – 2021

For den som lider av søvnapné, er det viktigere om du sovner under en forelesning enn hvor du havner på en eller annen skala som legene bruker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Kjeven blir mindre Underkjeven til mennesket blir

kreften sitter, sier Ulla Anttalainen på universitetssykehuset i Turku i Finland. Hun peker på hvordan både alder og BMI gjør det vanskeligere å finne ut av om det er noen sammenheng. Medisin mot trøtthet En ny medisin mot trøtthet gir gode resultater for pasienter med både narkolepsi og søvnapné. Men bivirk- ningene er mange. Det var professor Yves Dauvilliers på universitetet i Montpellier i Frankrike som presenter- te Solriamfetol på den nordiske søvn- konferansen. Medisinen brukes mot trøtthet på dagtid. Ifølge tallene til Dauvilliers rapporterer 40 prosent av narkolepsipasientene og 70 prosent av søvnapnépasientene som har tatt medisinen, at de er normalt våkne på dagtid. Den har forbedret livskvalite- ten og produktiviteten på arbeidsplas- sen, sier han.Blant spørsmålene er pris og bivirkninger. Mer enn en av ti for- teller om hodepine; en av femten for- teller om kvalme og like mange om nedsatt appetitt.

ner. Selv bruker han den som bak- grunn for arbeidet sitt med å trene ansiktet, munnen og tungen som til- tak mot søvnapné: OMT. – Det vi trenger, er å finne pasientene som er motiverte for å gjøre disse øvelsene, fastslo Hrubos-Strøm på den nordiske søvnkonferansen. Nå arbeider han med det europeiske Sleep Revolution-prosjektet, der 37 europeiske forskningsinstitusjoner prøver å forbedre forskning, diagnose og behandling av søvnapné. I første omgang skal han rekruttere 100 pasienter for å prøve treningen i tre måneder. Kreft-tall spriker Henger søvnapné sammen med større risiko for å rammes av kreft? Etter den nordiske søvnkongressen å dømme er svaret et klart «vet ikke». – Noen studier viser en sammenheng, andre viser ingen sammenheng. Alvorligere søvnapné ser ut til å øke sammenhengen, og det ser ut til at sammenhengen også påvirkes av hvor

mindre, og det gir flere søvnapné. – Hodeskallen krymper, og spesielt underkjeven. Vi bruker kjeven meka- nisk mye mindre enn tidligere, forkla- rer Ahus-forsker Harald Hrubos- Strøm. Han viser til pakistansk forsk- ning som har sett på forandringer i hodeformen gjennom tre generasjo-

Mindre kjeve gir mer søvnapné. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

9

SOMNUS NR 2 – 2021

E n liten operasjon skal sørge for at du bruker dine egnemuskler til å holde luftveiene åpne omnatten. Énmillion kunne fått behandlingen,men færre enn 13 000 får den.

Vil operere for å holde luftveiene åpne

Tekst: Georg Mathisen

Det forteller Hervé Janssens. Salgsdirektøren i GTX Medical har vært på forskningsmøte hos Sovno for å snakke om hypoglossus-stimu- lering mot obstruktiv søvnapné. I denne sammenhengen selger han et system som heter Genio, utviklet av belgiske Nyxoah. – Vi retter oss mot pasienter med moderat til høy AHI. Omtrent en milliard mennesker lider av søvn- apné. Litt mindre enn halvparten har moderat til alvorlig apné, sier han. Stimulerer nerven Løsningen består av en nevrostimula- tor; en liten dings som opereres inn med et lite snitt i haken på pasienten. Der plasseres den slik at den stimule- rer hypoglossusnerven – nerven som kontrollerer bevegelser i tungen. I tillegg har pasienten en aktiverings- brikke. Det er en litt større dings som du fester under haken når du legger

Genio består av en nervestimulator uten ledninger og batteri, en akti- veringsbrikke, en klistrelapp til å feste aktiveringsbrikken – og daglig barbering for den som har skjeggvekst.

deg til å sove. Aktiveringsbrikken og stimulatoren sørger for at den inner- ste delen av tungen beveger seg slik

at den bidrar til å holde luftveiene åpne. – Flere og flere helsevesen godtar

10

SOMNUS NR 2 – 2021

Nest Hub kan overvåke søvnen Hver morgen får du oversikt over hvordan du har sovet, snorket og hostet. Google har utviklet en slags radar som er så sensitiv at den kartlegger de ørsmå bevegelsene fra hjertet og lungene gjennom dynen. Teknologijournalist Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten har gått til sengs med Googles nye Nest Hub. Hans erfaring etter et par ukers bruk er at tjenesten som helhet fungerer svært godt. Google til- byr nemlig ikke bare en hel masse tall og grafer du må for- søke å forstå. I tillegg får du skriftlige oppsummeringer og konkrete forslag til tiltak. Etter en uke foreslo Nest Hub at Bjørkeng heller skulle surfe på mobilen om morgenen enn om kvelden. - Den ber meg også få litt sterkt lys i øynene på morgenen, for å gi min indre klokke faste tider. Spørsmålet er likevel hvor mye vekt man skal legge på denne typen forslag fra en dings basert på maskinlæring. For å etablere en slags standard for hva som kan kalles god søvn har Google samarbeidet med amerikanske søvnlegers forening. Ett av medlemmene er seksjonsleder Kristian Bernhard Nilsen ved søvnlaboratoriet på Oslo universitets- sykehus. – Om du velger å bruke slik teknologi alene uten råd fra en lege, kan enkelte kanskje bli litt unødvendig bekymret. Men for alle dem som lider av døgnrytmeforstyr- relser og søvnløshet, kan en slik kartlegging være utrolig nyttig. Brukt i samråd med fastlegen kan resultatet bli vel- dig, veldig bra, mener han. Nilsen mener personvernutfor- dringene er den største hindringen for å ta teknologien i bruk i helsevesenet, skriver Bjørkeng i sin oppsummering. Googles nye Nest Hub inneholder noe helt nytt: En søvn- kartleggingssensor som kan brukes helt uten at du selv merker den. Den kommer i tillegg til alle de vanlige funksjo- nene som assistent, smarthus og stemmestyrt musikkavspil- ling. Smartklokker har hatt lignende funksjoner lenge. Men klokkene er ikke i nærheten av å kunne skaffe seg en like god oversikt over sovingen din som det Google nå plutselig kan. Funnene fra søvnkartleggingen vil ikke bli brukt til å tilpasse annonser, ifølge Google. I stedet skal tjenesten finansieres av en abonnementskostnad som Google forelø- pig ikke har bestemt størrelsen på. Det første året er gratis, men så må man bare gjette.

Hervé Janssens kom på forskningsmøte i Bergen – på digitalt vis.

denne behandlingen. Men av en million pasi- enter som kvalifiserer til slik behandling, er det færre enn 13 000 som får den, forteller han. Klarer ikke CPAP Janssens peker på at svært mange ikke klarer å bruke CPAP. – Tallene varierer fra 29 til 83 prosent. Ny fransk forskning viser at halv- parten gir opp CPAP i løpet av tre år. Skinner er et alternativ, men de er mer passende for moderat og lett apné. Kirurgi er et stort inn- grep, og det kan disku- teres hvor effektiv den er på lang sikt, sier han. Salgsdirektøren forteller

hvordan ni av ti pasien- ter med hypoglossus- stimulering bruker den mer enn fem dager i uken. Tre av fire bruker den minst fem timer i løpet av natten, og mer enn fire av fem sier at de er fornøyde med systemet. De opplever ikke kiling eller irrita- sjon, og den aktiveres med en gang de sovner. – Det er viktig å behandle obstruktiv søvnapné, også om du ikke klarer å bruke CPAP. Dette er en døde- lig sykdom, og svært mange har andre alvorli- ge sykdommer som koster dem og samfun- net mye, sier Hervé Janssens.

>Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43

Made with FlippingBook Annual report maker