Somnus nr 2_2018

Somnus nr 2_2018

2 20 18

søvnforeningen

e-blad

Marianne Aasen har nattskrekk:

–Som å være med i marerittet

26

Søvn og demens

Retningslinjer for Insomni

Les av CPAPèn din

14

38

12

Klar for sommerferie? Førsteklasses behandling av din søvnapné med verdens minste 1 CPAP

Les mer på ResMed.com/AirMini og kjøp online på mySleep.no

1/ 136 mm (L) x 84 mm (H) x 52 mm (B), 250 cm3

Utgis av Foreningen for Søvnsykdommer. ISSN 0804-2497 1500 eksemplarer fire ganger årlig. Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug Redaksjonsråd: Marit Aschehoug – 8 [email protected] Georg Mathisen – SOMNUS

Kan Jonas g jøre noe? Kan Jonas g jøre noe?kjhkjh hjkh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh Vi har hørt flere historier i det siste om folk somer uheldige og havner på sykehusmed blålys og hastverk og selvsagt ikke får tid til å pakke en koffertmed tannbørste og CPAP. Så ligger de der da, kanskjemed full narkose eller i alle fall mye smertestillende og strevermed å ikke sovne for da slutter de å puste. En vi kjenner brakk ankelen og havnet selvsagt på operasjonsbordet på nærmeste sykehus – uten CPAP. Sykehuset hadde ingenting å tilby.Atmannen forklarte at han var helt avhengig av sin CPAP, særlig i forbindelsemed oppvåkning/overvåkning etter operasjon, g jorde ikke noe inntrykk. De kunne ikke trylle fremenmaskin. Historien endtemed at en kamerat av hanmed ankelen, en drosjesjåfør, kompå sykehuset, hentet nøklene til leiligheten hans, låste seg inn, hentet CPAP ogmaske og kjørte tilbake til sykehuset og leverte utstyret. 1000 kroner komdrosjeregningen på.Men sykehuset betalte. Hadde det ikke vært enklere å ha et par CPAP’er og noenmasker i forskjelli- ge typer og størrelser stående på et rent lager slik at det kan brukes til akuttpasienter? Det er ikke atomfysikk å stille inn trykk og fukter på maskinen ogman dauer ikke omrampetrykk og temperatur er stilt litt annerledes for en natt eller to. Jeg opplevde det samme selv påAker syke- hus. Jeg kom i sykebil med knust ankel og ble kjørt rett til kirurg for operasjon. Etter operasjonen skjønte jeg at jegmåtte ha CPAP’enmin – jeg pustet nesten ikke. Etter høylyttmas frameg, komde trillendemed noe digert demå ha hatt på et lager etter Koreakrigen. Datter hentet CPAP’en Hvorfor vil ikke syke- husene ha en CPAPpå lager?

[email protected] m Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527

Utgis av Søvnforeningen Utkommer som digitalt e-blad

fire ganger i året ISSN 0 04-2487

8 [email protected] Margaret Sandøy Ramberg – 8 [email protected]

Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Ma hisen, Bengt Røsth.

Styret i Foreningen for Søvnsykdommer: Leder: Inger Johanne Henriksen Serrano

Styret i Søvnforeni gen: Leder: Pål Ste saas

Sekretær: Toril Tangen Kasserer: Willy Karlsen Styremedlemmer: Kerstin Marthe Ommundsen og Erik Aasum Varamedlemmer: Marita Bjerke, Geir Raastad og Line Mikalsen-Høiback Annonser: Annonsebestilling og bilag/innstikk: Jannicke Isaksen: 8 [email protected] mobil: 41 41 44 40 Annonsepriser: Kasserer: Gunnar Kviebakk Sekretær: Ma it Aschehoug Styremedl mer: Knut Bronder og Janiche Hend . Varamedle mer: Marita Bjerke, To unn Figenschou og Trude Wabakk Annonser: Annonsebestilling: Jannicke Isa s n: jannickeis [email protected] mobil: 41 41 4 0. Neste nummer: Juni. Frist for innlevering av stoff og bestilling av annonseplass: XX. Medlemskap Medlemskap i Foreningen for Søvnsykdommer koster per år: Hovedmedlem kr 300,- Familiemedlem kr 450,- Støttemedlem; firmaer og andre kr 500,- Meld deg inn på hjemmesiden www.sovnforeningen.no Eller send epost til 8 [email protected] Du kan også sende et brev med opplysninger om navn og adresse på den som ønsker medlemskap til + Foreningen for Søvnsykdommer, Solheimveien 62 B, 1473 Lørenskog Neste umm r kommer ca 15. september Siste frist for manus 1. september Medlemskap: Medlemskap i Søvnforeni gen 2018: Hovedmedlem 350 kroner. Familiemedle 350 kroner for ett medlem og 55 kroner for hvert familiemedlem. Støttemedl privat: 500 kroner eller mer. Støttemedl m bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg in på http://sovnfore ing . o/bli-medlem/ Send gjerne epo t til foreningen: [email protected] Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjo ell frihet, Vær Varsomp akaten og i henhold til pr s ens øvrige regelverk. 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale. Siste side: 1/1 side kr. 8.000,- Trykk: 07-Gruppen, 32 26 64 50

min hjemme og forsøkte å få levert den på overvåk- ningen. De ville ikke ta imot den siden den ikke var steril. De ga seg til slutt og jeg fikk hvile. Ved senere planlagte operasjoner har jeg alltid sagt fra på forhånd at jeg bruker CPAPog har den

Ha CPAPen under armen hele tiden i tilfelle du snubler.

medmeg. Det har gått greit. Jeg blir enmye greiere pasient når jeg har CPAP’enmin ved siden avmeg.

Men det skal ikke være sånn at vi somer helt avhengige av CPAPmå ty til drosjesjåfører og familie for å slippe å dø av pustestans på et sykehus? Enten vi har full narkose, epidural i ryggen ellermasse smertestillende, så er vi i tåketilstand.Alle organer slapper av, også hele svelget. Har vi brukket noe og er operert, såmå vi ligge på ryggen og slutter å puste.

Vi skal sende denne henvendelsen til alle norske sykehus, til helsedirektoratet og Bent Høie.Vi er ikke veldig optimistiske,men vi må forsøke. I mellomtiden råder vi alle: Ha CPAP’en under armen hele tiden i tilfelle du snubler.

Marit Aschehoug Redaktør

SOMNUS NR 2 – 2018

3

MESTRINGSHELG

vaksine-erstatning Ennå ikke for sent for M ener du at du har fått idiopatisk hypersomni etter svineinflu- ensavaksinen? Det er fremdeles ikke for sent å få erstatning. Meld fra til NPE raskt,men ikke skriv så langt, råder advokat Therese Lohne Boehlke.

advokaten gjør så mye annet enn å fungere som postkasse. Sørg for at det blir innhentet journaler fra alle relevante steder, men vent ellers til du får den sakkyndige uttalelsen. Hvis det er feil i den, kan det hende det kan være lurt å bruke 10–15 000 kroner på advokat, sier Boehlke. Hun råder den som vil ta opp saken sin med NPE, til å skrive raskt, men kort. – Skriver du et 15 siders brev, legger du litt føring på behandlingen. Skriv hva du har vært til behandling for, hvor og hvilke ulemper det har ført til. Når saken er under behandling, får du anledning til å kommentere, forteller hun. 80 prosent nei I mars i år hadde NPE fått inn 746 saker om skader etter Pandemrix- vaksinen. Av pasientene hadde 133

fått medhold, 539 hadde fått avslag, 23 saker var henlagt eller avvist og 51 fortsatt under behandling. Men fremdeles er det ikke for sent. – NPEs praksis er at du må ha fått symptomer på narkolepsi innen to år etter vaksinen. Foreløpig er det ingen praksis i domstolene eller Pasientskadenemnda på om dette er riktig. Stine Knudsen ved Nevsom (Nasjonalt kompetansesenter for nev- routviklingsforstyrrelser og hyper- somnier) har avgitt en generell utta- lelse om at et slikt begrenset tidsvin- du sannsynligvis ikke eksisterer, sier Therese Lohne Boehlke. Hun håper at det snart kommer opp en sak for nemnda og retten. Tid for IH-saker Hun mener samtidig at det er nå det kan og bør komme saker fra dem som har fått idiopatisk hypersomni – For å få litt informasjon om lang- sovesyndromet mitt. Det er et år siden jeg fikk diagnosen. Jeg vil gjerne bli litt kjent og se om jeg finner flere slike som meg. – Hva håper du å lære? – Jeg håper å få med meg mestrings- tips i hverdagen. – Hva savner du mest som søvnsyk? Lise Marie Egge, Gjøvik: – Hvorfor er du her?

Georg Mathisen tekst og foto

Over 70 medlemmer av Søvnforeningen har vært samlet på mestringshelg i Oslo. Her fikk de vite mer om et bredt utvalg av emner – fra diagnoser og behandlingshjelpe- midler til samliv og økonomi. Therese Lohne Boehlke i advokatfir- maet Ness Lundin representerer over 50 klienter som mener at de har fått skader eller sykdommer etter svinein- fluensavaksinen med Pandemrix. Hun råder til å vente med å kontakte advokat til du eventuelt har fått en sakkyndig uttalelse som du mener at er feil. Finn feil først – Hvis du kontakter advokat mens Norsk pasientskadeerstatning behandler saken din, må du dekke det selv. Da påløper det kostnader uten at Skrikende behov for informasjon

Vanskelig å finne informasjon, fastleger som ikke vet mye om søvnsykdommer og opptil seks år å vente på å få en diagnose. Men også flinke fast- leger som leser seg opp på det de ikke kan og hjelpsomme likepersoner. Her er noen av dem som har vært på mestringshelg i Søvnforeningens regi.

4

SOMNUS NR 2 – 2018

Maria Eik Nystøyl, Oslo/Trondheim: – Hvorfor er du her? – Jeg har narkolepsi.

Høyst sann- synlig etter svi- neinfluensa- vaksinen. – Hva håper du å lære? – Jeg er snart ferdig med å stu-

dere og vil vite mer om hvordan jeg skal komme meg ut i arbeidsli- vet. Jeg vet at det blir vanskelig å arbeide 100 prosent. Presentasjonene om rettigheter og trygd og om pasientskadeerstat- ning er interessante. – Hva savner du mest som søvn- syk? – Å føle meg våken og å ha et sosialt liv. – Hvordan har hjelpen vært i helsevesenet? – Det har vært vanskelig med fast- legen. Det tok seks år før jeg fikk diagnose. Jeg ble utredet for stoff- skifte, for vitaminmangel, for ADD, for psykiske problemer. Da jeg flyt- tet til Trondheim for å studere, fikk jeg ny fastlege og ny nevrolog på St. Olavs Hospital. Da ble det tatt spinalprøve med én gang.

Det er først nå at du egentlig har grunnlag for å kreve erstatning for hypersom- ni etter Pandemrix-vaksinen, mener advokat Therese Lohne Boehlke. Så langt er det ingen som har fått slik erstatning.

etter vaksinen. I en artikkel i forsk- ningstidsskriftet Vaccine i fjor fastslo FHI-forsker Lill Trogstad og kollegene hennes ved Folkehelseinstituttet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo at det er klart økt risiko for idio- patisk hypersomni etter vaksinen. Fristen for å kreve erstatning er tre år – men det er tre år etter at du har eller

burde ha hatt kunnskap om skaden og om at den skyldes vaksinen. – Fristen gjelder fra det tidspunktet en sak kan føre frem. Du må ha hatt rime- lig grunnlag for å tro at en sak kan føre frem. For hypersomni mener jeg at det har du ikke hatt før nå, sier Therese Lohne Boehlke.

– Informasjon om sykdommen, som er sjelden. Det var lite å finne på nettet, også. Jeg måtte gå gjennom Somnus og Søvnforeningen, for fastlegen visste ingenting. – Hvordan har hjelpen vært i helsevesenet? – Det har tatt lang tid, og det har vært vanskelig å finne en lege som kan noe om det.

Tonny Skullerud, Søndre Høland: – Hvorfor er du her? – Jeg har fått påvist søv- napné og har mange puste- stopp, så er jeg blitt påmeldt. Jeg vet veldig lite, men vil gjerne følge med på nye ting. – Hva håper du å lære? – Jeg håper å finne ut mer

om problemet og plukke opp noe nytt. – Hva savner du mest som søvnsyk? – Jeg er fortsatt i utred- ning, så nå prøver jeg å finne ut litt selv. – Hvordan har hjelpen vært i helsevesenet? – Det har tatt lang tid å få hjelp.

5

SOMNUS NR 2 – 2018

MESTRINGSHELG

Arild Sørensen, Knarvik: – Hvorfor er du her? – Jeg er fylkes- kontakt for

«nokså greit» Ikke godta svaret É n CPAPog 15 rangertemasker å velge mellomer utgangspunktet for deg somhar søvnapné. – Håpløst,mener salgssjef Jeanette Siltvedt Greger i Nor-Dax.

Søvnforeningen i Hordaland og er med og holder brukerkursene på lærings- og mes- tringssenteret. Selv har jeg søvnapné. – Hva håper du å lære? – Lotte (Hofossbråten,

søvnsykepleier på Kongsvinger sykehus) tok opp ting som ingen professor eller annen ekspert har satt fingeren på. – Hva savner du mest som søvnsyk? – Jeg savner at alle folk blir tatt på alvor og fulgt opp. Nå er det blitt så mange som blir diagnostisert at helsevesenet ikke klarer å svelge unna pasientene. – Hvordan har hjelpen vært i helsevesenet? – Jeg ble diagnostisert tidlig på 1990-tallet da jeg duppet av mens jeg satt på kontoret til legen. Da var jeg vitsen i vennekretsen: Jeg «kubbet» uansett hvor jeg var. Om jeg så satt foran i Grieghallen på popkonsert. Da gikk det kjapt: Jeg fikk en av disse sju kilos CPAP-ene som var i bruk den gangen. Så var det veldig god oppfølging. Det er ikke viljen de har vondt i nå, heller, men kapasiteten.

som de synes at er enkle å til- passe. Du bør vurdere å få en «second opinion» og kanskje komme til en annen behandler som ser behovet ditt, råder Greger. Hun har klare råd til deg som skal ha oppfølging av CPAP og maske: – Sørg for å ta opp alle detal- jene som gjør at det ikke fun- gerer optimalt. Ikke ta til takke med «nokså greit» hvis du kan få det mye bedre. Du skal sove med dette hver enes- te natt resten av livet, sier Jeanette Siltvedt Greger.

Georg Mathisen tekst og foto

Det er anbudspraksisen som gjør at du ikke kan finne ut hva som passer akkurat deg best. At de individuelle for- skjellene er kjempestore, skal du ikke gå langt for å få bevist: På Søvnforeningens mestringshelg fortalte den ene deltageren om stikk motsatte erfaringer fra det den andre hadde opplevd. – Vi ser at behandlere får for- kjærlighet for enkelte masker

Charlotte Mauseth, Tromsø/Hasvik: – Hvorfor er du her?

– Jeg har idiopa- tisk hypersomni. – Hva håper du å lære? – Alt mulig. Jeg hadde veldig lite informasjon fra før av. Så fant jeg Søvnforeningen på nett og meldte meg inn. Jeg for- ventet at ingen

er rart at leger og nevrologer virker som de ikke har kom- petanse, mens her sier de «jaså, du har IH?». – Hvordan har hjelpen vært i helsevesenet? – Det tok veldig lang tid, og jeg er fortsatt ikke fornøyd. Fastlegen min hjemme i Hasvik visste ikke noe, men bruk- te veldig mye tid på å finne informasjon, så nå kan han mye. Derfor var jeg redd for å bytte fastlege. Nå har jeg bodd og studert i Tromsø i to–tre år og måtte nesten bytte, så nå har jeg måttet begynne helt på nytt. Det er frustrerende.

skulle vite noe om det jeg hadde, og da jeg fikk diagnosen, trodde jeg det var noe de hadde funnet på. – Hva savner du mest som søvnsyk? – Jeg synes det er lite informasjon. Men det virker som de som er her, vet veldig mye. Det

6

SOMNUS NR 2 – 2018

Hvilken maske som passer akkurat deg, er helt individu- elt. Sørg for at du finner det ut, oppfordrer salgssjef Jeanette Siltvedt Greger i Nor-Dax.

Linda Nymoen, Nes på Romerike: – Jeg har idiopatisk hypersomni, mens datte- ren min, som blir 18 i oktober, har narkolepsi. Det er bare et år siden jeg fikk diagnosen, så jeg håper å lære mer om ulike ting. Nå har vi oppdaget at jeg også har moderat søvnapné, så jeg har fått vite at jeg bør få meg maske. Så har jeg vel restless legs syndrome, også, kanskje, og fibromyalgi, så det er mye som skjer i kroppen. – Hva savner du mest som søvnsyk?

– Energi. Jeg savner å være opplagt. Nå har jeg vært sykmeldt siden september, og det er en utrolig tøff periode. Det blir mye ekstra med datteren min, også. Nå viser det seg at hun har forsinket søvnfasesyndrom, også. – Hvordan har hjelpen vært i helsevesenet? – Det har vært vanskelig å få forståelse for hva dette er: Jeg har gått til legen og tatt blodprøver, men det synes ikke på blodprøvene at jeg er syk. Men jeg har en veldig, veldig fin fastlege.

7

SOMNUS NR 2 – 2018

MESTRINGSHELGEN OPPSUMMERING:

Alfhild Lehne (t.v.) og nytt æresmedlem Margaret Ramberg (t.h.) representerer Søvnforeningens historie i tiår bak- over. I midten sekretær Marit Aschehoug.

GOD STEMNING og mange mennesker

Det ble en travel helg for styret på Soria Moria i slutten av april. En av foreleserne ble syk på kort varsel og det måtte iverksettes reserveløsninger. Pausene måtte justeres litt fordi noen forelesninger var så populære at spørs- målene haglet og ting tok tid. Men de som var der har gitt veldig gode tilbakemeldinger. Det er et kostbart arrangement, men styret mener at dette er vel verdt pengene. Alle foreleserne gjorde en fantastisk jobb:
Advokat Therese Lohne Boehlke fra advokatfirma Ness Lundin om
Advokat Atle Larsen fra FFO ret- tighetssenter om uføretrygd, AAP og tilrettelegging i skole og studier
Overlege Mona Morgenstierne Heier om svangerskap, fødsel og amming ved hypersomnier
Nevrolog Simran Bajwa om for- skadeserstatning etter Pandemrixvaksinen

skjøvet søvnfase og Long Sleep Syndrome
Nevrolog Per Egil Hesla om hypersomnier
Professor Bjørn Bjorvatns foredrag om insomni og parasomnier ble gjennomgått av vikar pga sykdom
Samlivsterapeut Ingeborg Reber om samliv ved kroniske sykdommer
Spesialrådgiver Knut Bronder om mestring av dagliglivet
Spesialsykepleier i søvn, Lotte Hofossbråten fra Kongsvinger syke- hus om søvnapne
Spesialsykepleier Jeanette Siltvedt Greger om masketilpasning
Spesialsykepleier Jeanine Siring om Behandlingshjelpemidler ved søvnapné
Produktspesialist Marie Garfjeld fra ResMed om ny reiseCPAP AirMini
Britt Berntsen om rastløse bein.

Under middagen lørdag holdt forening- ens ene æresmedlem nevrolog Per Egil Hesla en inspirert takkeformaten-tale med muntre historier fra sin tid som distriktslege i Engerdal og med minner fra Søvnforeningens historie.

8

SOMNUS NR 2 – 2018

Å sove er da ingen kunst

Å jo da. Cirka ni prosent av norske kvinner, og seks prosent av norske menn har vanskeligheter med å sovne hver natt eller nesten hver natt. Det finnes over 90 ulike søvnsykdommer. Søvnforeningen arbeider for økt forskning og under- visning innen søvnsykdommer.

Foreningen driver opplysnings- og informasjonsarbeid overfor medlem- mer, politikere, helse- og trygde- vesen, skoleverket, arbeidslivet, myndigheter, media og samfunnet for øvrig. Foreningens visjon er: Bedre søvn – Våken Hverdag.

BLI MEDLEM I DAG

Tilgang til alle medlemsblad fra 2013
Tilbud om medlemsmøter i sentrale byer.
Mulighet til å snakke med en med samme diagnose som deg (likeperson).
Nyhetsbrev på epost.

Klikk på linken og meld deg inn i dag. Familiemedlemsskap koster

350,- pr år pluss 55,- for hvert familiemedlem.
Du får medlemsbladet Somnus som e-blad med informasjon, forskningsnyheter, pasienthistorier og nyttig informasjon fire ganger i året.

http://sovnforeningen.no/bli-medlem/

Søvnforeningen

Solheimveien 62B, 1473 Lørenskog. www.sovnforeningen.no

FØRERKORT

Håndtering av helsekrav til I oktober 2016 trådte det i kraft endringer i Forskrift om førerkort. I denne artikkelen presenteres kort endringene somangår søvnsykdommer (§§ 23-24 helsekrav til førerkort) og hvordan Senter for søvnmedisin ved Haukeland universitetssjukehus forholder seg til endringene. førerkort for den som utredes for søvnsykdommer

lerbar søvn (Helsedirektoratet 2016, s. 51). Hva er påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn og hvordan påvi- ser vi at pasienten har tilstanden eller ikke? På dette avgjørende punktet er ikke veilederen tydelig. Det frem- heves imidlertid at Epworth søvnig- hetsskala ikke er et egnet verktøy til å kartlegge påtrengende søvnighet i forhold til oppfylling av helsekrav (Helsedirektoratet 2016, s. 52). De avgjørende punktene er om pasienten har tendens til søvnighetsperioder under kjøring eller om han/hun har vært involvert i kjøreuhell der søvnighet er en med- virkende årsak. Ved Senter for søvn- medisin har vi valgt å kartlegge påtrengende søvnighet og kjøreuhell ved å spørre pasientene: 1) Har du forårsaket trafikkuhell grunnet egen søvnighet? Nei Ja Har ikke førerkort 2) Har du tendens til å døse av eller sovne når du kjører? Nei Ja, av og til Ja, ofte Pasienten regnes som påtrengende søvnig dersom han/hun svarer Ja på

spørsmål 1 og/eller Ja, ofte på spørs- mål 2. Spørsmålene er inkludert i vårt standard spørreskjema og gis til alle pasienter som møter til utredning for søvnsykdom. Ved påvist påtreng- ende søvnighet under bilkjøring får pasienten beskjed om at de ikke leng- er fyller helsekrav til førerkort. Dersom det er sannsynlig at dette vil vare lengre enn 6 måneder, varsles Fylkesmannen i Hordaland. Dersom det er sannsynlig at det vil vare min- dre enn 6 måneder, informeres pasi- enten muntlig og skriftlig. I tillegg vil fastlege og eventuelt henvisende lege får skriftlig beskjed. Om spesielle diagnoser og undersøkelsesresultater Narkolepsi Personer som får diagnosen narko- lepsi fyller ikke helsekrav for fører- kort før de er kommet i stabil fase med god funksjon. Nydiagnostiserte pasienter som ikke bruker adekvat behandling skal vars- les om at de ikke fyller helsekrav til førerkort, alle klasser. For førerkortgruppe 2 og 3 er kravene ikke oppfylt.

Tekst: Thomas Berge, Jan Brøgger, Hilde Tveit, Sverre Lehmann og Bjørn Bjorvatn.

Først må vi fremheve at pasientene selv har et ansvar for å vurdere om han/hun kan kjøre bil på en trafikk- sikker måte, uavhengig av diagnoser. I § 2. Generelt krav til helse står det «Ingen må føre motorvogn når ved- kommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helse- svekkelse». Leger som møter pasienter under utredning for søvnsykdommer skal først og fremst avdekke om søvnig- heten opptrer under kjøring. «Tendens til søvnighetsperioder under bilkjøring er like farlig om man har fått påvist bakenforliggende søvnsykdom som årsak eller ikke» (Helsedirektoratet 2016, s. 48). Ved alle søvnsykdommer regnes helsekrav til førerkort som ikke opp- fylt når bevissthet kan svekkes av påtrengende søvnighet eller ukontrol-

10

SOMNUS NR 2 – 2018

Pasientene selv har et ansvar for å vurdere om han/hun kan kjøre bil på en trafikksikker måte, uavhengig av diagno- ser. I § 2. Generelt krav til helse står det «Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse».

Annen hypersomni Til gruppen «annen hypersomni» regnes de som har Epworth over 10 og en gjennomsnittlig søvnlatens på 8 minutter eller kortere ved multippel søvnlatenstest (MSLT). Alle i denne gruppen med påtrengende søvnighet under bilkjøring får kjøreforbud. Om dette kjøreforbudet skal vare mere enn 6 måneder, beror på en indi- viduellvurdering av sannsynlig terapirespons. Personer i denne gruppen uten påtrengende søvnighet under bilkjø- ring oppfyller helsekravene til fører- kortgruppe. For førerkortgruppe 2 og 3 skal man ha en lavere terskel for kjøreforbud. Ved adekvat medika- mentell behandling vil de fleste pasienter med hypersomni oppfylle helsekravene til førerkortgruppe 1. Søvnapné Pasienter som utredes og behandles for søvnapné skal på samme måte som andre søvnpasienter få en vurde- ring vedrørende tendens til søvnig- hetsperioder under kjøring og kjøre- uhell der søvnighet har vært medvir- kende årsak.

Det tredje momentet som må kartleg- ges i tillegg til søvnighet og kjøre- uhell, er Apné/hypopné-indeks (AHI) ved obstruktiv søvnapné. I henhold til veilederen (Helsedirektoratet, 2016) gjelder det særlig helsekrav for pasienter med obstruktiv søvnapné (OSA) av moderat til alvorlig grad, 15 pustestopp per time eller mer (AHI ≥ 15). Om pasienter med moderat til alvorlig obstruktiv søv- napné, står det i veilederen at «helse- krav er oppfylt dersom relevant spe- sialist attesterer at tilfredsstillende symptomkontroll er oppnådd og føre- ren følger legens råd og anbefaling- er» (Helsedirektoratet 2016, s. 48). Betyr det at alle pasienter med mode- rat til alvorlig OSA må behandles, og at vi som spesialister må attestere at behandlingen er vellykket for at de skal kunne beholde eller få førerrett? Svaret er NEI. I veilederen står det at «AHI over 15 gir ikke alltid påtreng- ende søvnighet på dagtid. Det er viktig at fastlegen avklarer slik påtrengende søvnighet før tiltak eller henvisning gjøres.» Dersom henvisende lege ikke allere- de har kartlagt påtrengende søvnig-

het, er det diagnostiserende lege som skal kartlegge dette. En ekstern spe- sialist som utreder søvnsykdommer og henviser pasienter til oppstart av behandling er diagnostiserende lege, og skal i henhold til veilederen vurdere om pasienten oppfyller helsekravene til førerkort før en eventuell viderehenvisning til behandlingsinstans. Ved Senter for søvnmedisin er følgende praksis innført: 1. AHI < 15 og indikasjon for behandling (AHI 5-14 med betydeli- ge symptomer på dagtidstretthet/ AHI 5-14 og kjent komorbiditet hvor OSA kan være av prognostisk betyd- ning). Dersom legen vurderer ut fra konsultasjonen at pasienten utgjør en trafikkrisiko grunnet påtrengende søvnighet, må legen gi muntlig kjøreforbud. 2. AHI ≥15 uten påtrengende søvnighet. Helsekrav er oppfylt. 3. AHI ≥ 15 med påtrengende søv- nighet. Det gis muntlig og skriftlig kjøreforbud. Kjøreforbudet doku-

11

SOMNUS NR 2 – 2018

God søvn kan hjelpe mot Søvn kan spille en kritisk rolle for atminner skal feste seg i hjernen. Ny forskning viser at søvn- problemer kan knyttes til flere ulike endringer somoppstår i hjernen når vi blir eldre. demens

menteres i journal og sendes til både fastlege, henvisende lege og pasienten. 4. Det påvises ikke behandlingstrengende OSA, men pasienten har påtrengende søvnig- het. Helsekrav er ikke oppfylt. Legen gir muntlig kjøreforbud hvis dette ikke allerede er gjort av henvisende lege. Avhengig av sannsynlig årsak til søvnigheten, vurderer legen om pasienten skal henvises til Klinisk nevrofysiologisk avdeling for poly- somnografi/MSLT eller om videre utredning, behandling og oppfølging av kjøreforbudet kan skje hos fastlegen. Når det er gitt kjøreforbud kan dette oppheves når helsekrav er oppfylt. I veilederen heter det «Helsekrav er oppfylt hvis relevant spesialist attesterer at tilfredsstillende symptomkontroll er oppnådd og føreren følger legens råd og anbefalinger» (Helsedirektoratet 2016, s. 52). For pasienter som behandles med CPAP eller apnéskinne innebærer det:
Pasienten bruker CPAP/apnéskinne regel- messig
Sykdommen er under god kontroll
Pasienten har ikke påtrengende søvnighet Når helsekrav er oppfylt kan helseattest gis med anbefaling om førerrett for inntil tre år av gangen (avhengig av førerkortgruppe). Attesten om oppfylt helsekrav gis skriftlig til pasienten, samt sendes til pasientens fastlege. Attester kan gis for 3 år i førerkortgruppe 1 og for 1 år i førerkortgruppe 2 og 3. Dersom pasienten kureres for sin søvnsykdom (livsstilsintervensjon, fedmekirurgi o.l.) og dette er bekreftet gjennom normalisering av AHI og han/hun ikke har påtrengende søvnighet, er reattestering ikke lenger nødven- dig. Under vises et forslag til pasientforløp i henhold til førerrett for søvnapnépasienter ved Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus. Pasientene selv har et ansvar for å vurdere om han/hun kan kjøre bil på en trafikksikker måte, uavhengig av diagnoser. I § 2. Generelt krav til helse står det «Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på tra- fikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse».

vi nå at søvn spiller en mer aktiv rolle i hukommelsen. God søvn styrker noen minner, svekker andre minner og endrer på noen minner. Det hjelper oss til å forstå og bearbeide informasjon fra dagen før. Uttrykket «Jeg skal sove på det» har fått ny gyldighet, sier Fjell. God søvnhygiene er en svært viktig variabel i forhold til god hjernehelse, særlig hos eldre mennesker. To pasienthistorier: En matematikklærer fikk lang- somt dårligere hukommelse og kunne til slutt knapt legge sammen to og to. Det ble startet utredningen for demens. Underveis ble det slått fast at læreren hadde en kraftig søv- napné. Læreren kom i gang med CPAP-behandling og demenssymptomene forsvant etter hvert og hun kom tilbake i jobb. En musiker opplevde at han ikke lenger greide å lese noter. Han ble utredet for demens, men underveis ble det oppda- get at han hadde kraftig søvnapné. Så snart han kom under god behandling med CPAP, kom noteforståelsen til- bake og han kunne fortsette arbeidet som musiker. .

Marit Aschehoug tekst

Professor og demensforsker Anders Martin Fjell ved uni- versitetet i Oslo, forsker på dette i forhold til risiko for Alzheimer/demens. – Dette er interessant i forhold til å forstå hva som skjer i hjernen ved utviklingen av Alzheimer, sier Fjell i en informasjonsbrosjyre fra Nasjonalforeningen for Folkehelsen. – Søvn er en bio- markør for hjernehelse. Veldig mange hjernesykdommer er forbundet med dårlig søvnkva- litet, og mange opplever endringer i søvnmønsteret etter hvert som de blir eldre. – God kvalitet på søvn har stor betydning for hukommelsen og er kritisk for at minner skal feste seg i hjernen. Mens man tidligere trodde at søvn begren- set seg til å styrke minner, ser Fakta: To av tre demenssyke har Alzheimer. De fleste utvikler sykdommen etter 80 års alder. Vaskulær demens skyldes karskader og blød- ninger i hjernen f.eks. etter hjerneslag og hjerneblød- ning/drypp.

Denne artikkelen er publisert i tidsskriftet SØVN nr 1 2018.

12

SOMNUS NR 2 – 2018

Professor og demensforsker Anders Martin Fjell ved universitetet i Oslo forsker på sammenhengen mellom søvn- kvalitet og demens. Foto: Nasjonalforeningen for Folkehelsen

Søvnutredning og behandling på oentlig avtale

Snorker du? Munntørrhet? Uopplagt?

Da har du kanskje søvnapné- og bør ta en søvnregistrering for å finne ut om du trenger behandling. Aleris tilbyr søvnutredning og CPAP-behandling i Oslo, Tromsø og Trondheim. Vi har både privat og oentlig tilbud.

Kontakt oss for mer informasjon, eller se www.aleris.no/sovn Oslo: 22 54 10 00 • Trondheim: 73 87 20 00 • Tromsø: 77 66 21 30

Ansvarlige leger: Oscar Asante (Oslo) og Mads Moxness (Tromsø og Trondheim)

13

SOMNUS NR 2 – 2018

SØVNAPNE

M ange pasientermed søvnapné opplever at de ikke blir innkalt til årlig kontroll med avlesning av chip’en i CPAP’en. Kanskje sliter dumed søvn ogmestring og synes det er vanskelig å få hjelp.

søvnapneen Hold øye med

din!

til nærmeste søvnavdeling fra sin fastlege. Ventetidene er laaaange. Maske, slange og filter skal du ha nytt en gang i året. Ny maske og ny slange og filter får du via behandlingshjel- pemiddelsentralen i din helseregion. Hvis du ønsker å prøve forskjellige masker for å finne en som er bedre enn den du har, så kan du være hel- dig å bo et sted i landet der behand-

Marit Aschehoug tekst og foto

Fastlegen har ikke >Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online